Skal man til Praha kan man risikere, som meg, å se denne kunstnerens verk over alt. Det er ikke rart. Jeg så mitt første Alfons Mucha- bilde på en forbipasserendes handlepose. Hva er dette for skjønnhet, tenkte jeg, og vurderte en stund å fotfølge den forbipasserende. Det gjorde jeg midlertidig ikke.
Jeg endte til slutt opp på en utstilling av denne mannen, og måtte legge meg i støvet.
- Denne mannen hadde, for meg, formidlet ekte skjønnhet i sine trykk. Alt fra plakater og etiketter til de vakreste portrett.
Det til høyre henger på veggen min hjemme, mens det til venstre var min soleklare favoritt. Sistnevnte er et portrett av hovedrollen i skuespillet Medea, som mister vettet og dreper sine barn. Det gjorde meg nesten kvalm der jeg stod og så på den meterhøye originalen, men noe med det gjorde at jeg ikke kunne ta øynene vekk. Sterkt. Ville førøvrig ikke henge det opp i stua ...
En snedig, kort kjole i femtitalls-stil.
Får veldig lyst til å koble den med fuksia-fargede strømbebukser og en kort skinnjakke. Den er veldig smal og sitter som støpt på petites, eller kortere jenter som det heter på norsk.
http://utkledd.blogspot.com/2009/01/her-er-bilder-av-noen-stoffer-jeg-kjpte.html
Dette var en av oppgavene i opptaksprøven jeg nå har levert ... Tegn et rom med en person og en gjenstand.
Ville veldig gjerne tegne noe litt humoristisk men tilsynelatende dypt. Det endte med at jeg tegnet en kvinne midt i et stavsprang ut vinduet.
Er dette morsomt? Tanken er "Føler du ikke av og til at du bare MÅ ut ...?"
Denne skal Kaja få =)
Har lenge villet koke ihop en slik bluse. Passer best kneppet helt opp og med stroppeløs under, da ermene og øverste brystparti er gjennomsiktig.
En relativt streng bluse blir søt og annerledes med stoff-detaljer og røde knapper.
En selvstendig sak i kvinnedagens ånd! Ikke 
... ?
Nok en forsmak på noe som denne gangen skal bli en hel "Kolleksjon"! Tja, vi får se, men jeg har troen. Festing, tull, humor og søl er temaer jeg tenker å ta opp i disse plaggene som mest sannsynlig vil revolusjonere broderi-verden. Vi får se. Her er i allefall "prototypen" på det som holder på å bli en kjole. Bare for å teste, brukte jeg hvitt bomullslerret jeg fant i et skap...
PS: Klikk på bildet for å se motivet. Er desverre tatt med mobilkamera...
Min mormor skjenket meg et helmaks "arvegods". Nå er min mormor høyst oppegående i en alder av 58, men valgte altså å gi videre en stafettpinne fra en annen tid. "Den store håndarbeidsboken", utgitt i 1964, fikk jeg til 
min disposisjon. Boken er stor og tykk med 400 velfylte sider. -Eksisterte ikke svada på den tiden. Uansett vil jeg gi uttrykk for min dypeste respekt for Signe Rutlin, Gjertrud Brun og Gjertrud ringsvær, som har kreert denne bibelen som for de fleste blir originalspråklig (dvs, nytestamentets originale språk, gresk).
Hvordan er det mulig?! Kan et menneske virkelig klare slikt. Disse damene viser oss med forklarende tegninger, bilder og tekst hvordan man lager, nærmest, naturfenomener... Sømløse plagg, syke blonder, møbeltrekk, skinnsandaler. -Alt for hånd. Og man skal ikke tro det blir tatt enkle løsninger. Dette er veteraner. Dette er kunst. Dette er gale kvinnfolk.
"Symaskinen ble oppfunnet for ca. 150 år siden og siden da har den utviklet seg til et helt uunnværlig hjelpemiddel for husmoren.
Klippe, sy, stoppe og lappe er noe en husmor må kunne. Ved hjelp av en moderne maskin kan hun utføre alt dette på en brøkdel av den tiden hun før måtte bruke, da alt ble sydd med hånden."
(Efter å ha ventet siden 1814 er jeg adskillig lykkeligere nu, da jeg har gået til innkjøb af den modærne maskin. Hurra.)
I alle fall ble jeg inspirert av disse gamle kunstene, og satte meg ned idag og bøtte min lillebrors jeans... Har, dog, ikke enda fått grått hår og hengepupper. -Helt ærlig.
Nå kan jeg ikke stå for salvation, da jeg ikke er religiøs, men suppe og såpe er noe av det mest grunnleggende for et menneske.. SÅPE ble utgitt som en oppfølger av kokeboken KRAFT, begge i frelsesarmeens ånd. SÅPE betyr her pleie, verdighet og rettigheter. Tekstene er skrevet av forfatteren Vetle Lid Larssen og bildene tatt av fotograf Knut Bry.
Her har klesdesignere som Nåløyevinner Ida Gullhav Hagen, Julie Skarland, Peter Løchstøer og Moi Schjelle med hjelp av flere designere og stylister fått gått løs på et lager av resirkulerte klær fra Fretex. Boken er fra 2002, men er en flott inspirasjonskilde for redesignere tross det. Her er et utdrag fra boken:
"Hvis alle mennesker gikk uten bukser ville det blitt mye lettere å leve. På T-banen kunne vi stått tett inntil hverandre og varmet hverandre. Ingen ville funnet det unaturlig. Det ville blitt mye morsommere å gå i Nationaltheatret. Tenk så mange penger vi ville spart. Så mange kriger vi kunne unngått. Du kan ikke drepe en mann uten bukser. Du kan bare sparke ham litt i baken."
