Skal man til Praha kan man risikere, som meg, å se denne kunstnerens verk over alt. Det er ikke rart. Jeg så mitt første Alfons Mucha- bilde på en forbipasserendes handlepose. Hva er dette for skjønnhet, tenkte jeg, og vurderte en stund å fotfølge den forbipasserende. Det gjorde jeg midlertidig ikke.
Jeg endte til slutt opp på en utstilling av denne mannen, og måtte legge meg i støvet.
- Denne mannen hadde, for meg, formidlet ekte skjønnhet i sine trykk. Alt fra plakater og etiketter til de vakreste portrett.
Det til høyre henger på veggen min hjemme, mens det til venstre var min soleklare favoritt. Sistnevnte er et portrett av hovedrollen i skuespillet Medea, som mister vettet og dreper sine barn. Det gjorde meg nesten kvalm der jeg stod og så på den meterhøye originalen, men noe med det gjorde at jeg ikke kunne ta øynene vekk. Sterkt. Ville førøvrig ikke henge det opp i stua ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar